Diz er født i Sør-Afrika, nærmere bestemt i Port Elisabeth i 1948. Familien flyttet til Yorkshire i England i 1960, og den svære mannen ble tidlig hektet på pianoblues da foreldrene hadde meterlange hyller med plater av boogie woogie-giganter som Fats Waller og Albert Ammons. På 1970-tallet møtte Diz mannen som skulle bli hans største inspirasjonskilde, Champion Jack Dupree. De utviklet et nært og varmt vennskap som varte helt til Jack døde i sitt hjem i Hannover i Tyskland i 1992. På 1960- og 70-tallet hadde Diz sitt eget band, og turnerte ofte sammen med navn som John Mayall, Alexis Korner og Big Jay McNeeley. Han har også turnert med og åpnet show for et annet forholdsvis kjent band fra London, nemlig The Rolling Stones. Diz er også en nær venn av Dr. John og har flere ganger delt scene med ham.

Diz Watson er rangert som en av de aller største i sin sjanger, og er en eksepsjonell eksponent for New Orleans-stilen som er en blanding av r&b, barrelhouse, boogie woogie og rock’n roll. I 2019 ble han og makker Tony Uter tildelt Blues in Hell Award for sin innsats.

Mr. Watson er en person som man lett blir glad i, og hans intelligente og tørrvittige engelske humor har gledet oss i mange år. Derfor er det veldig hyggelig å ønske han velkommen nok en gang til Hell. Vi gleder vi oss til nye sprell fra Dizzy, og bare for å ha nevnt det, 75 åringen er fortsatt i storslag.