Mannen er en skjult perle i europeisk sammenheng. Skjult fordi han ikke har gitt ut så mange plater. Det er kun de som reiser til for eksempel til småklubber i London som «Ain’t Nothin’ But The Blues Bar» og «Blues Kitchen» som vet hvor genial han er musikalsk sett.

Musikken? Vanskelig å beskrive! Min gode venn Freddy Toresen i Bodø kaller den Delta Porch Soul Groove – «…og tøft så inn i helvete».

Big Joe Louis er en vanvittig god BLUES SHOUTER! Han er født 27. april 1961 på Jamaica. Lytt til hans låt «Down Jamaica Way». Han flyttet ikke til England før midten av 70-tallet. Hans far var fra Holland, men hadde aner i Skottland.

I et intervju forteller Big Joe Louis at han ikke husker hvordan han kom i befatning med Bluesen, men at de i Karibbien kunne få inn de store radio-stasjonene i Louisiana, Texas og Mexico. Fats Domino og Amos Milburn var betydningsfulle. Han lærte ellers naturlig nok å forstå den mer hjemlige musikken: Calypso, Ska og Reggae. Det store kicket på Blues fikk han da han kom til England og fikk høre Howlin’ Wolf. Gjennom denne bekjentskapen ble det til at han gikk ut og kjøpte nærmest alt han kommer over av Blues, både 78-plater, EP- og LP-plater. Han har i dag en unik samling med 78-plater, blant annet av Blueslegenden Jimmy Rogers.

Big Joe Louis har aldri tatt en gitartime, men er fullstendig selvlært. Gjennom å lytte på de artistene han følte for, prøvde han å komme frem til hvordan de satte sammen sine låter og det soundet de hadde. Han mener selv at man i hans stil kan høre et snev av Charley Patton eller Eddie Taylor.

Louis startet en duo med David Purdy (aka King David Purdy m/leopardgitar) tidlig på 80-tallet. Bakgrunnen for at det ble en duo i starten var at det var vanskelig å finne et band, men en dag fant Louis en annonse i en avis. Der var det en ved navn David Purdy som ville spille Blues. Han var noen år yngre enn Louis, men mye mer avansert enn det Louis selv var på den tiden. Det ble så de kalte seg Mighty, Mighty Roadmasters.

Big Joe Louis flyttet senere til London hvor han forsøkte å sette sammen et band. Det hele startet med at han møtte legendariske Shakey Vick. Vick spilte inn plater på 60-tallet og var en av de som var med å starte Blues-boomen i England på 60-tallet. Big Joe Louis ble hans lærling gjennom en periode. Etter hvert ville Louis bevege seg mer i retning av tradisjonell Blues: Country Blues og Down Home Blues.

I 1989 kom hans første LP som heter «Big Joe Louis & His Blues Kings». Ei plate som er stort MUST i alle Bluessamlinger! Plata ble produsert og gitt ut av den meget anerkjente og seriøse Blueselskeren-/ produsenten Mike Vernon på hans selskap Blue Horizon. Vernon har også spilt på Hell!

Hvorfor kaller han seg så «Big» Joe Louis? Han la til «Big» for at han skulle ha et klengenavn som skulle merkes og være noe annerledes. Som i England og andre steder ble artistene satt i alfabetisk orden.

I 1993 og 1994 fikk Big Joe Louis fra The British Blues Foundation prisen som «Best Male Artist». Han har flere ganger vært nominert til denne prisen, men også nominert til «Best Guitarist» og «Best Band». Han har også en utrolig flott utstråling på scenen og er en særdeles hyggelig kar!!

En anekdote til slutt

Noen som har XBOX 360….Sjekk da ut «Driver San Francisco» og soundtracket til denne! Jeg har den faktisk på både på XBOX 360 og LP. Der har han en låt med det finske bandet The Soul Investigators – «’’Go-Go Train». Autografen på min XBOX er: «The first video game autograph»! Morsomt!

Til Hell kommer han denne gangen og skal gjøre solo konsert pluss en spennende setting i duo format sammen med sin gode venn Diz Watson. De har gjort mange slike konserter i England, men dette er første gan vi får høre dem sammen i Norge.

Frode Atle aka Mr. Blues Man